Når man tilsluttet seg WKO fikk man i Norge en "back to basic" oppvåkning.Sterke profiler som Shihan Brian Fitkin, Shihan Howard Collins m.fl tråkket raskt opp gjenngrodde stier. Dette var en tøff startfase, og om man ser tilbake på graderinger og den måling man hadde ut i mot den internasjonale standard..vel det er ikke til å stikke under en stol at det ble strøket mange utøvere til gradering.

Nr. 2 fra høyre Sensei Ole Grejs med region Øst og Nord ledere.

I 2008 stod selveste presidenten for WKO Shihan Midori som hovedinstruktør på Nko sin sommerleir.Vi ble alle slått av Japans velvillighet til å bidra for å spre Kyokushin Karaten. Man kan bruke klisjèn "en lærerik sommerleir" men her må alle forstå et det blir det når man får undervisning fra de som har tjent Kyokushin grunnelgger Sosai Oyama tettere enn de aller fleste.

Nko har hatt fra starten av et meget høyt aktivitetsnivå. Dette både nasjonalt og internasjonalt. Utallige samlinger, leire og turneringer har blitt avholdt og deltatt på. Bredden har vært betegnende, og alle ledd har kommet seg opp og frem. Selv om Norge er et lite Shinkyokushin miljø, så er båndene så tette i den totale organisasjonen at man konstant får tilbud om forskjellige eventer. Så mye er det at men faktisk ikke greier ikke å stille på alle tilbudene som kommer!

Shihan Rasmussen og Shihan Midori

1.generasjonsutøvere i Norge av Kyokushinkai, sitter på meget av erfaring og kunskap. WKO krever uansett av disse hard jobbing før man får noe anerkjennelse for det. Det tok altså fem år før man fikk denne anerkjennelsen, og da som normalt med et nivåløft i ledersjiktet.

Ser man den veien som man har vært nødt til å gå, altså fra å ha et organisatorisk nivå som ved mange tilfeller ikke holdt den påkrevde standard ved graderinger - til idag hvor man får en anerkjennelse på at dette er tatt seriøst, jobbet med og ført i "havn"

Venstre : Sensei Gjermund (Nko president) og Shihan Øyvind Andreassen