|
|
|
UPDATE---> |
Fra gammelt av har Norge gode erfaringer med Danish Open,som i en årrekke har vært et av de mest tradisjonsrike Kyokushin stevnene i europa. Etter en pause på mange år har Norge uteblitt fra Danish Open,grunnet trangsynt politikk. Men i 07 tok man opp igjen arven etter norske fighters som tok seg godt ut på pallen.
I 2007 stillte Robin Junge fra Ringerike kk. Junge gikk ut i 1.kamp etter 2 forlenginger mot Nederlanske Klaas Jansen som kom på 2.plass. I 2009 stillte Igjen Junge opp,og fikk følge av Even Mannsåker pluss Tor A Kvinge (Bergen Karate Klubb) Alle tre avanserte til andre runde hvor Tor A og Even tapte mot klassevinnere og Junge gikk ut mot Olsson fra Sverige som da kom på 2.plass. Les mer
 |
I 2011 stillte det enda flere utøvere fra Norge. Even Mannsåker og Tina Johansen fra Ringerike kk,Ernst Pedersen fra Tromsø kk, Irene Skjelfjord fra BKKK og Ronny Stensnes fra Horten kk. Samt at det stillte 2 dommere fra Bergen kk ,Stig Strømmen og Bo Vidar Larsen. Og fra Horten Sjur Vestlie. Et lite støtte apparat/coach var med Svein A Haugerud og Steffen Haukedalen,som begge har vært på plass under Danish i 07,09 og 11. Danish Open går med samme reglement som man hadde i Norge før siste tilbakefall,som vil si med leggbeskyttere og tradisjonellt fullkontakt reglement. Nytt av året var at man denne gangen la seg etter EKO vektklassene som vil si en forandring fra 3 til 4 herreklasser. Som alltid ved middels store turneringer blir -90kg klassen et vakum. Men har tok den danske arr et godt trekk og delte klassen inn i en -96kg klasse og en +96kg klasse,som gjorde at man fikk to bra klasser. Her har Norge noe å lære! Det ble også kjørt bronsefinaler ved årets utgave,som faktisk hører til skjeldenhetene om dagen. |
Fra østlandet er Danish Open et lett stevne å reise til,ift reisemåte og økonomi. Nå kan man kjøre tørrskodd helt frem til Danmark,og med det veinettet som er gjennom Sverige og Danmark er dette ingen utfordring i det hele tatt. Eneste skår i gleden pån reisen var vegarbeid sør for Göteborg som tok litt vel lang tid denne gangen.
Med litt sen ankomst var det bare å komme seg i seng og lade opp til en lang dag på lørdag.
Årets Danish hadde et løft når det kom til antall deltagere,og defor ble det kjørt på med en matte til ift de foregående år. Hallen er meget godt egnet til stevne ,og den ligger 8-10 min gange fra hotellet som gjør alt meget lettvint - nok en gang.
Vel med to matter var det bare å dele en matte på hver coach og kjøre på etter beste evne. Man har nå etter flere år med coaching funnet ut at man kan ikke planlegge hvordan dagen blir til detalj,det vil alltid forekomme forandringer og tilpassninger må gjøres. Planlegger man alt vil man også skape forventninger til utøverene som plutselig ikke stemmer,som igjen kan bli stress faktor. Dette er også noe man som utøver etterhvert lærer,man kan aldri vite 100% hvordan dagen blir,og det må man innse eller så stresser man seg i hjel og brenner alt av energi på dette.
Vel klar til kamp,og det var Even som var først ut. Han skulle møte Oscar Bertilsson fra Uppsala,klubben hvor Even trener i til daglig når han studerer i Sverige.Kampen blir selvsagt preget av dette,men etterhvert greier Even å sette igang "VM-maskinen" og det er klart at det er en sterkere utøver som er trent for VM. Men Oscar gir ikke noe bort gratis,og Even får kjøre på ut i ekstra runden for å bli dømt videre av dommerene.
Kamp to var mot Fréderic Osuch fra Danmark. Her startet Even godt og viste seg sterkere enn sin motstander. Men ble muligens litt for komfertabel og slapp dansken inn i kampen igjen,samt at det ble noen advarsler pga noen timing feil. Dette rotet til kampen,som var en fordel for dansken,som med dette fikk forlengelse. I forlengelsen løsnet det,og da var det ingen tvil. Når Even bestemte seg,greide ikke dansken å holde imot,og i etter på klokskapens navn kan man vel si "hvorfor gjorde han ikke det med èn gang?"
|
Etter 2.kamp ble det jobbet med å skru opp aggresjonen og den mentale delen skulle fremstå langt tydeligere enn det som hadde blitt vist. Dannske nr.2 sto klar Michael Meinecke fra Farum Kyokushinkai.Denne utøveren hadde kun en kamp i bena pga walk over og var så godt som uberørt av den kampen han hadde hatt. Hav virket også sterk,trygg i forsvar og med rene gode teknikker. Men alt dette ble nøytralisert med meget sterk aggresiv fighting fra Even. Nå var hodet med på matta til det fulle,og fysikken fikk fritt spillerom. Dette malte Danksen ned i løpet av ordinær runde,og i forlengelsen var det kun Even som var "til stede" Sterk seier.
|
|
I påvente av finalen fikk vi se at de to som skulle kjempe om den siste finaleplassen barket i sammen. Faddy Allan fra Danmark mot Patryk Kostrzewa fra Polen. Tidlig i denne kampen blir kampen stoppet etter at polakken tilsynelatende har truffet dansken hardt i hodet med ugyldig teknikk. Dansken er totalt knocket og kan ikke fortsette mer for dagen,og polakken blir disket fra turneringen. Da står det altså igjen kun èn mann i finalen : Even Mannsåker! Etter å fått beskjed om dette,begynner vi å legge kompress og forebyggende behandling på muskulatur etter kampene så restutisjon skal bli gjort raskere. Når dette er gjort får vi plutselig beskjed om at ,neida den polske utøveren er klar til finale! Dette er helt uaktuellt for Mannsåker nå,og etter kjapt samråd med coach skal denne kampen ikke avholdes. Seier i Danish Open tilfaller Patryk Kostrzewa fra Polen.
Men med sølv i Danish Open tar Norge for første gang siden 1989 en plassering på pallen i Danish Open!!
mer kommer....
